Attività Vie

Leggene. Ingen forteller deg om leggene. Første ordentlige tur, rundt 9 km, og de neste to dagene gikk jeg sidelengs ned trappen. Fint nå, etter seks uker, og jeg går samme runde uten å tenke på det. Fire stjerner for de to dagene.

Bestilte 41, min vanlige, og båndet over vristen presset når jeg strammet snøringen. Byttet til 42 (sendte e-post søndag, returlapp mandag, nytt par uken etter), og den er riktig. Høy vrist, gå opp én. Skulle ønske størrelsessiden sa det.

De ser litt ut som badesko, om jeg skal være ærlig. Bur-greia oppå. Datteren min sa «er de til stranda». De er ikke til stranda, de er til onsdagsturen, og føttene mine er fine når den er over, og det er mer enn jeg kan si om fjellskoene. Grønn er finere i virkeligheten enn på skjermen.

Passformen stemmer, tærne har plass, og de griper godt på de våte steinene ved kysten. Men på den steinete skogsstien kjenner du hver eneste stein. Jeg visste at sålen var tynn. Jeg visste ikke at den var så tynn. Beholder dem til gresset og treningssenteret, fjellsko i skogen.

Snøringen. Ett drag, snorlåsen, ferdig. Jeg har leddgikt i hendene og hadde sluttet å kjøpe noe med vanlige lisser. Jeg får disse på ved bakdøra mens hunden drar i båndet.

Størrelse 43, kvinne, og vanligvis i herreavdelingen. Disse går opp til 46, så jeg slapp å tenke på det. Bred ved tærne, holder bak. Hadde dem på treningssenteret og så rundt i butikken etterpå, og glemte at jeg hadde dem på.

Bred foran, sitter tett på midten, hælen sitter. Vanlig størrelse.

Ikke vanntette. Gikk gjennom langt, vått gress om morgenen og hadde våte sokker ved grinda. Ullsokker andre gangen, og da gikk det fint. De tørker over natten på radiatoren. Ellers ingenting å melde, grepet er godt og tærne er ikke klemt.

Elleve dager før de kom, og sporingen sa «underveis» mesteparten av tiden. Selve skoene er gode. Flate, lette, brede der foten min er bred. Jeg ville bestilt igjen, jeg ville bare ikke bestilt uken før ferien.

Båndet over midten av foten er poenget. Strikken er myk og tøyer seg, så uten det ville skoen gli rundt i en skråning. Med det blir foten der den er. Merket det i nedoverbakken bak dammen, der de gamle terrengskoene mine lot tærne slå i fronten.

Jeg er 63 og stortåen på høyre fot har blitt skjevere i årevis. Strikken gir etter ved leddet, ingenting hardt mot det, og båndene sitter bak det, ikke på det. Tre turer i uken nå i stedet for én. Hunden er fornøyd.

De er greie. Brede, lette, grepet er fint. Jeg liker bare ikke å kjenne underlaget så mye, og jeg skal ikke late som jeg gjør det. Beholder dem til hagen. Ikke for meg.

Kongeblå, som jeg aldri ville kjøpt ellers. Ser ut som terrengjoggesko. Ingen har sagt et ord. Det har tærne mine.

Pilates og romaskinen, mest. Jeg hadde gjort pilates barbeint og rodd i gamle joggesko med hæl. Disse funker til begge deler. Flate, og du kjenner fotplaten. Instruktøren min spurte hvor de var fra.

Høy vrist, gikk opp én etter rådet i en annen anmeldelse, og det var riktig valg. Snøringen lar deg ha det løst over vristen og fortsatt stramt bak. Tok dem med på en tur på 12 km den andre dagen, noe man ikke skal. Føttene var fine. Leggene hadde meninger.

Grå. Grå viser gjørma. På den annen side går de i maskinen på 30 og kommer ut som nye, så. Passformen er bred foran, holder ved hælen, og sålen kan bøyes på midten om du bretter den.

Jeg står på beina hele dagen på et lager, betong, og så hunden om kvelden. Ett par til begge deler nå. Gulvet er hardt, og du kjenner det den første uken. Etter det ser føttene ut til å ordne det selv. Jeg merker ikke føttene i det hele tatt om kvelden, og det er vel poenget.

Trenger ikke gås inn. Jeg tok første dag hjemme i huset fordi jeg hadde lest at man bør det, så parken, så bakken. Ingenting gnagde. Snorlåsen på snøringen er litt fiklete med hansker på, det er alt jeg har.

Passformen er fin, grepet er fint. Båndet på buret sitter akkurat der foten min bøyer seg, og jeg kjenner det på en lang tur, ikke vondt, bare der. Kan være fotformen min. Tre stjerner, beholder dem til kortere turer.

Størrelse 47 vanligvis, og de stopper på 46, så jeg tok sjansen på 46, og den passer, strikken gir etter. Brede føtter, flate, 110 kg. Sålen har holdt i fjellet så langt, fire–fem turer. Hadde ikke 46 passet, var returen gratis, og det var derfor jeg våget det.

Minste størrelse, 36, og de passer faktisk en liten, bred fot, noe nesten ingenting gjør. Rosa. De ser ut som joggesko ovenfra. Hælen glipper ikke.

Jeg er 66 og hadde sluttet å gå med turgruppa fordi føttene gjorde vondt før vi nådde halvveisbenken. Tilbake med dem siden juli. Skoene ser normale ut, sporty, ikke som de fra apotekkatalogen. Tok min vanlige 40.

Lette, flate, brede ved tærne. Griper på den våte asfalten på parkeringsplassen, noe det gamle paret ikke gjorde. Snøringen kunne vært litt lengre når jeg bruker tykke sokker. Småting.

Hundetur, 6 km, hver morgen, gjørmete jorde. Har ikke gått over ende én gang. I de gamle gikk jeg over ende to ganger hver vinter.

Veldig bred forfot og den ene foten større enn den andre. 42 passer begge, jeg strammer snøringen mer på den lille. Snorlåsen løsner litt etter en time eller to, og jeg strammer igjen. Ville kjøpt igjen. Grå neste gang, den grønne er grønnere enn på bildet.